Ny fotoutstilling i museet: Minner om Paulusbrunn

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Fotoutstillingen «Paulusbrunn: Før & i dag» åpnet i Museumsflukt - Utvisning - Ankomst og kan sees frem til 11. oktober 2024.

Im Museum Flucht – Vertreibung – Ankommen wurde die Fotoausstellung „Paulusbrunn: Früher & Heute“ eröffnet, die bis 11. Oktober 2024 zu sehen ist.
Fotoutstillingen «Paulusbrunn: Før & i dag» åpnet i Museumsflukt - Utvisning - Ankomst og kan sees frem til 11. oktober 2024.

Ny fotoutstilling i museet: Minner om Paulusbrunn

Nylig ble det åpnet en ny fotoutstilling i Escape - Expulsion - Arrival Museum, som belyser historien til den tidligere landsbyen Paulusbrunn på den tysk-tsjekkiske grensen. Utstillingen med tittelen «Paulusbrunn: Før og i dag» vil stå i museet frem til 11. oktober 2024 og gir besøkende et glimt inn i fortiden til dette forsvunne stedet.

Tallrike gjester var til stede ved åpningen, deriblant tredjeordfører Reinhold Kastner og museumsdirektør Jochen Neumann. Rainer Christoph, som leder Paulusbrunn-arbeidsgruppen i foreningen Via Carolina – Goldene Straße, var også til stede og gledet seg over den store interessen for utstillingen. Neumann ønsket også distriktsbeboeren Robert Schön og fotografene Elke Englmeier og Reinhold Bucher velkommen.

Paulusbrunns historie

I en presentasjon fortalte Rainer Christoph om historien til landsbyen, som en gang var en spredt bebyggelse med kirke, flere skoler, vertshus og butikker. Han forklarte at "Golden Road" som forbandt Praha med Nürnberg gikk gjennom denne regionen. De første husene i Paulusbrunn ble først bygget etter trettiårskrigen, da nye innbyggere fra Øvre Pfalz og Franken flyttet til området. Kommuneområdet strakte seg over ti kilometer og omfattet bygder som Hermannsreith og Hinterpaulusbrunn, der nesten utelukkende bodde innbyggere med tysk opprinnelse.

Etter slutten av andre verdenskrig ble Paulusbrunn en del av det tsjekkiske restriksjonsområdet. Mange av beboerne på den tiden måtte flykte, mens andre ble bortvist. Christoph beskrev de tragiske skjebnene som fant sted i løpet av denne tiden og rapporterte at etter 1945 ble alle synlige steder i Tyskland jevnet med jorden. De en gang blomstrende husene, skolene og kirkene forsvant.

Christoph understreket at det skjedde mange positive utviklinger etter at grensen ble åpnet. Kirkegårder ble gjenoppbygd, Boettcher-søylen ble restaurert, og partnerskap og skoleprosjekter oppsto mellom mennesker på begge sider av grensen.

Tredjeordfører Kastner benyttet anledningen til å takke museumslaget for organiseringen av utstillingen. Han la vekt på engasjementet for kunst, kultur og historie i regionen. Kastner uttrykte også sin takk til foreningen Via Carolina – Goldene Straße, som brakte utstillingen til Erbendorf. Han beskrev fotoutstillingen som et viktig bidrag til minnekulturen som tar vare på historien til bygda og dens folk.