Styremøte i Mötzing: Fokus på fremtiden til landsbyfornyelse!

Styremøte i Mötzing: Fokus på fremtiden til landsbyfornyelse!

Tirsdag 23. september 2025 vil et offentlig styremøte for deltakerfellesskapet i Mötzing-Schönach-landsbyen fornyes kl. 19.00. i Dengling samfunnssenter, St.-Markus-Straße 23, 93099 Mötzing. Dette møtet arrangeres av Kontoret for bygdeutvikling Øvre Pfalz. På agendaen står plantevalg for Kastnerstrasse og andre temaer. Etter folkemøtet vil det være en ikke-offentlig del, derfor bes lytterne om å forlate lokalet. Kunngjøringen er gjort av Katharina Weig fra Tirschenreuth ( gemeinde-moetzing.de ).

I tillegg har deltakersamfunnet Mötzing-Schönach søkt Øvre Pfalz-kontoret for bygdeutvikling om godkjenning av planen for fellesskap og offentlige fasiliteter. Denne søknaden er basert på tomtefesteloven § 41 (FlurbG) og ble utført som en del av en generell forundersøkelse for å fastslå plikten til å gjennomføre en konsekvensutredning (EIA). Den foreløpige undersøkelsen har vist at prosjektet ikke har noen vesentlige negative miljøeffekter som må tas i betraktning i henhold til UVPG § 25 paragraf 2. Det er derfor ingen forpliktelse til å gjennomføre en UVP, og denne avgjørelsen kan ikke uavhengig bestrides i samsvar med § 5 paragraf 3 setning 1 UVPG ( uvp-verbund.de ).

Landsbyfornyelse som en sentral tilnærming

I sammenheng med landsbyfornyelse har Miljø-, klima-, mobilitets-, landbruks- og forbrukerverndepartementet identifisert utfordringene for distriktene. Disse inkluderer strukturelle endringer i ulike økonomiske sektorer, demografiske endringer og virkningene av klimaendringer. Målet med landsbyfornyelsen er å forbedre bo-, bolig-, arbeids- og miljøforholdene i distriktene. Dette inkluderer å styrke det økonomiske, økologiske og sosiale potensialet samt fremme den interne utviklingen i landsbyene. Innbyggermedvirkning spiller en sentral rolle ( saarland.de ).

Landsbyfornyelsestiltak skiller mellom offentlige og private prosjekter. Offentlig finansiering har som mål å forbedre infrastrukturen og livskvaliteten, med grunnlag for prosjektrelaterte prosjekter som en utviklet landsbyutviklingsplan. Som regel utgjør finansieringen av slike prosjekter 55 % av de støtteberettigede utgiftene, en økning til opptil 75 % er mulig. Privat finansiering fokuserer derimot på bevaring av bygninger som preger bybildet, med en andel på opptil 35 % av støtteberettigede utgifter ( saarland.de ).