Ny pastortetthet i Kümmersbuch: En festlig mottakelse for Birner

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Den første gudstjenesten med pastor Birner i Hahnbach bød på en avslappet atmosfære og humoristiske anekdoter ved innvielsen.

Der erste Gottesdienst mit Pfarrer Birner in Hahnbach bot eine entspannte Atmosphäre und humorvolle Anekdoten zur Einweihung.
Den første gudstjenesten med pastor Birner i Hahnbach bød på en avslappet atmosfære og humoristiske anekdoter ved innvielsen.

Ny pastortetthet i Kümmersbuch: En festlig mottakelse for Birner

Installasjonen av den nye pastoren i Hahnbach-Gebenbach-Ursulapoppenricht sjelesorgsenhet var en begivenhet preget av en hyggelig og avslappet atmosfære. Menigheten gikk sammen for å ønske pastor Birner velkommen, og det ble umiddelbart merkbart at alle fremmøtte var i feststemning.

Ordfører Bernhard Lindner vakte noen latter allerede i starten da han påpekte at pastor Birner midlertidig skal bo i den lille landsbyen Kümmersbuch mens prestegården i Hahnbach renoveres. "Dette er sannsynligvis det eneste samfunnet med en så høy tetthet av pastorer," bemerket han med et smil, ettersom den pensjonerte pastoren Hans Peter Heindl også bor der.

En humoristisk introduksjon

Etter den seremonielle oppføringen i Gullboka hadde pastor Birner en morsom anekdote klar. Han husket at grunnskolelæreren alltid sa: «Typisk!» og la til at hans "dårlige kalligrafi" setter ham først i den nye boken. "De neste bidragene må være spesielt vakre for å gjøre opp for det," sa han med et smil.

På slutten av gudstjenesten ga Birner spesiell ros til de «modige alterguttene». For en sikkerhets skyld hadde de spurt ham på forhånd hvor lenge feiringen skulle vare. For å gi dem en idé sammenlignet han varigheten med en fotballkamp: «Først første omgang, så pause, etterfulgt av andre omgang og, hvis det går dårlig, straffesparkkonkurranse».

Et sosialt samvær

"Så, kjære dere," sa han på slutten av nattverdsfeiringen, "nå er det straffesparkkonkurranse!", som gjorde hans takk til alle ansatte og andre feirere tydelig. Men alterguttene så ikke ut til å føle seg presset fordi de fortsatt var livlige og aktive under den påfølgende drinken i menighetshagen. Det var tydelig at feiringen ikke bare var en formell affære, men også en mulighet til å styrke fellesskapet og feire sammen.